Isfiske, en besettelse for mange

Bak ordet ”Isfiskeløype” ligger det en hel vinterkultur. De late tar skuteren, kjører langs Altevann, borer hull med motorbor og sitter i telt eller isfiskehytte ute på isen. Det er moro. Visst pokker er det moro. Men skal du virkelig oppleve isfiskefesten, går du med pulk i mai- og junisola. Tar deg opp til de vannene som du må bruke GPS for å finne, borer hull med handmakt på lys bunn, ligger over hullet og venner deg til mørket. Akkar, maggot eller mark eller andre hemmeligheter. Nå kommer den røya sigende som dekker hullet og gir deg hjerteklapp og brått glemmer du at du frøys på beina i det storfisken passerer og halen vifter isskjeia ut av synsfeltet i hullet. Så kommer den tilbake! Snuser på agnet. Du er i isfisketranse. Og når den da tar! Kampen med storrøa, det lille hullet, den korte taumen, angsten for at den skal slite. Og du klarer det, knestående og med isvann både på liggeunderlaget og i anorakkhetta. Den ildrøde tre- fire- femkilosfisken vrir seg på den blåhvite isen. Det fins videoer av sindige mannfolk som verken kan snakke reint eller tenke klart før ved bålet utpå kveldingen. Tror du det ikke så gå inn på denne linken: http://www.youtube.com/watch?v=RGzW7j75S90&feature=related

Ps Og kom nå ikke med isbor uten forlenger og med bare 10 cm diameter!