Et legendarisk område byr seg fram

Setteren står dirrende limt i høstløvet. Høy puls. Et lite kakk med kneet. Avanser. Kullet går opp. Og..
Eller uten hund. Lettere sjokkskadd i skogen når flokken letter som en helikopterskvadron.
Roligere etter fjellrypa. Her er et vidstrakt terreng og mesteparten er Statsskogs. Vårt altså..
Opp fjellsida. Og ned igjen. Fra palle til palle, stein etter stein. Det blir lett noen mil.
Fin tur.
Og etterpå i telt eller hytte.
I gamle dager var det matauk og mannsbører ned.
Nå må vi alle ta tørn og begrense uttaket.

Men fremdeles er det langt mellom bomturene